| Nattravens Tokt |
| | staende I en skog av skodde
kjenner en eim av kulde slaende
det ventes dod I kveld
doden over meg selv
her I morkvedens indre sal
piner jeg meg selv I hat
presser sverdet dypere inn
dypere og dypere til det fort? rer mitt sinn
nattravens tokt vil begynne
nar natten den vil hylle
svever over meg som et tegn
pa doden, mork og helheim
der hvor hundre menn ferdes
og deres sjel og blod herdes
nattravens tokt vil komme
nar dagen er omme
hill min dod - I skogens favn
mine strik lod - kom nattens ravn
vandrer na som morkets slave - glemt og fortapt
mitt kjott fryser til is mens min sjel vandrer
der man kan fole dodens bris og er blant hels morke slaver
skogen ligger der glemt
svart, dunkel og glemt
intet menneske her finnes
her hvor morke og kulde bindes
taken tetter skogen inne
sa ingen den vil finne
bare de som etter doden lengter
og ned til hel vil senkes
over skogen for midgard, over morkvedens indre sal
svever der en nattens ravn, som hungrer for mer drap
|
| |
